AlbariƱo: Sommer, salt og sitronskall
- Thomas Hansen
- 28. mars
- 6 min lesing
Oppdatert: 22. apr.
Vin 1: Zarate AlbariƱo 2024
Pris: 279,90
Varenr: 309001
Vin 2: La Val AlbariƱo 2023
Pris: 249,90
Varenr: 15789401
AlbariƱo smaker noe. Sitrus og syre. Gul blomst og tropisk frukt. Drueskall som kan stƄ i en storm. Og sƄ er det salt, da. Eller er det egentlig det?
Det er noe svevende med AlbariƱo. I det spanske fjordomrĆ„det Rias Baixas er vinrankene flettet i pergolaer og utgjĆør en form for hengende hager. Det gjĆør at den friske vinden fra Atlanterhavet fĆ„r flomme fritt rundt drueklasene. Vinden fjerner rĆ„te og muggsopp og andre fareelementer som ellers kan ramme vindruer i fuktige omrĆ„der.
I gamle dager kunne man til og med ha griser gƄende og diverse buskvekster voksende under pergolaene. Det har gitt en mulighet til Ƅ drive landbruk i to etasjer. Hvert kvadrat med drueplanter er en arealeffektiv hybel med hems.
Fjordlandskapet og nƦrheten til havet har bydd pĆ„ to andre sƦrtrekk. Historisk sett har mennene vƦrt pĆ„ havet mens kvinnene har drevet smĆ„brukene. Det har fĆørt til at Rias Baixas selv i dag har en hĆøyere andel kvinnelige vinmakere enn mange andre regioner. Den lange og komplekse kystlinjen har ogsĆ„ gjort denne delen av Galicia populƦr for smuglere. Bare i fjor konfiskerte politiet 11 tonn kokain fra skip og ubĆ„ter i omrĆ„det. Smuglingen er faktisk sĆ„ velkjent at det finnes en egen Netflix-serieĀ om fenomenet (dessverre deaktivert i Norge akkurat nĆ„).
Historien om Rias BaixasĀ er egentlig helt ute av synk. Pergola-systemet har vƦrt i bruk her siden middelalderen, men den offisielle vinregionen er mindre enn fĆørti Ć„r gammel. Bodegas Zarate, en av de viktigste produsentene, har dyrket vin i mer enn tre hundre Ć„r, men de ble ikke pionerer fĆør pĆ„ 1950-tallet. Druene henger hĆøyt i pergolaene for Ć„ beskytte dem mot fukt og rĆ„te fra sjĆølufta, men flere av vinmarkene gĆ„r nesten ned til bredden av sjĆøen de skal beskyttes mot. I tillegg er Rias Baixas et furet og vƦrbitt landomrĆ„de, plassert i sydenlandet Spania. Hele stedet er fullt av motsetninger.
I dette landskapet har AlbariƱo eksistert i minst tusen Ć„r. Opprinnelig trodde man at navnet, der albaĀ betyr hvit og riƱoĀ kunne gi en kobling til Rhinen, betĆød at druen var i slekt med Riesling, og at vinrankene ble fraktet hit av pilgrimer pĆ„ vei til Santiago de Compostela. Men vitenskapen har en tendens til Ć„ motbevise pilgrim-relaterte myter. I dag viser DNA-analyser at AlbariƱo ikke er i slekt med Riesling i det hele tatt, men har hele sitt opphav og sin familie i dette omrĆ„det i Nordvest-Spania.Ā
Men selv om AlbariƱo har vƦrt en del av familien, har den aldri sittet pĆ„ enden av bordet. Det endret seg rundt 1950, da Ernesto Zarate og Bernardino Quintanillo startet en mer eller mindre vennskapelig rivalisering om hvem som kunne lage den beste vinen basert utelukkende pĆ„ AlbariƱo. Snart tok de kampen ut i gatene, som det heter. De organiserte en vinsmaking i den dengang fattige kystbyen Cambados. De ble en Ć„rlig happening i Rias Baixas. Zarate vant tre Ć„r pĆ„ rad.Ā
SĆ„ gjennomfĆørte Zarate et PR-grep Don Draper ville vƦrt stolt av. Han trakk vinene sine fra konkurransen og erklƦrte at han ikke ville vende tilbake fĆør minst Ć©n annen produsent hadde nĆ„dd hans nivĆ„. Konkurransen har fortsatt, i dag under navnet Festa do AlbariƱo, men ingen annen produsent har gjentatt Zarates seiersrekke. I mer enn sytti Ć„r har Bodegas Zarate latt vƦre Ć„ konkurrere, og dermed opprettholdt ideen om at de - i likhet med druerankene - henger litt hĆøyere enn omgivelsene.
Det var ikke tilfeldig at AlbariƱoĀ ble valgt til familieoverhode blant druene i Rias Baixas. Loureiro, Treixadura og andre fettere og nevĆøer kunne tilby frukt, fylde eller struktur, men bare AlbariƱo kunne gjĆøre alt pĆ„ Ć©n gang (sett inn valgfri sjokoladeegg-referanse her). AlbariƱo gir aromaer av fersken, melon og sitrus. Den smaker hvit og gul blomst og noen ganger litt parfyme. Den holder godt pĆ„ syren og er stabil under gjƦring. Den har tykt skall, noe som gir enda en fordel nĆ„r den skal stĆ„ imot angrep fra mugg og rĆ„te. Det er en drĆømmedrue i et hardbarket landskap.
Det som gjĆør at man overlever blir fort en del av ens grunnleggende identitet. Skallet er ikke bare en livvest, det er ogsĆ„ en markĆør. Det gir vinen Ćørlite mer farge enn mange andre hvitviner. Men det viktigste bidraget ligger i smaken. Drueskallet gir vinen det vi kaller fenolskĀ bitterhet.Ā
Bitterhet i vin kan ta mange former. Den kan smake som sur kaffe eller overtrukket te. Den kan smake som hvit mandel eller grĆønn stilk. Bitterheten i AlbariƱo smaker som skallet pĆ„ en sitron. Det er en fruktig bitterhet.Ā
Over alt dette ligger det et lite lag av salt. SalinitetĀ er en del av smakskomplekset mineralitet, som i vinverdenen er i ferd med Ć„ bli et lite minefelt. Det skyldes blant annet at opphavet til disse aromaene ser ut til Ć„ vƦre helt kontraintuitiv. HavnƦre omrĆ„der lager viner med saltsmak, men det skyldes ikke at sjĆøsprĆøyten blander seg direkte inn i druemosten. Hvitviner som vokser pĆ„ kalkstein smaker kalk, kritt og flint, men det ser ut til Ć„ ha lite med selve steinene Ć„ gjĆøre. I stedet kan disse aromaene skyldes en kombinasjon av syrenivĆ„, vannstress, fruktmodning og nƦringsstoffer. Akkurat som at vinene verken inneholder fersken, melon eller blomst, inneholder de heller ikke salt. De bare smaker sĆ„nn. Det beste er Ć„ akseptere det og gĆ„ videre.
Rias Baixas er inndelt i fem underomrĆ„der,Ā som pĆ„ ingen mĆ„te er likeverdige. Det stĆørste omrĆ„det, Val do Salnes, stĆ„r for to tredjedeler av produksjonen. Det nest stĆørste, Condado do Tea, stĆ„r for nƦrmere en fjerdedel. Kanskje har du hĆørt om O Rosal, som gir fruktige viner, ofte laget pĆ„ mer enn Ć©n drue. De to siste, Sotomayor og Ribeira do Ulla, er langt sjeldnere Ć„ se.
Val do Salnes er mest eksponert mot havet. Det er kjĆølig, fuktig og maritimt. Condado do Tea ligger lengst sĆør og lengst inn i landet. Der er det varmere og tĆørrere. Fra disse to omrĆ„dene kommer dagens to viner. De representerer ytterpunktene i Rias Baixas ā riktignok ytterpunkter pĆ„ nivĆ„ med da Knut Arild Hareide fortalte at han hĆører pĆ„ āalt fra Sigvart Dagsland til BjĆørn EidsvĆ„gā.
Zarate AlbariƱo 2024Ā er fra Val do Salnes, laget av pionĆ©rens etterkommere. Smaken er gul og hvit. Det er plomme, fersken og blomster. Zarate har vƦrt skĆ„nsom med skallkontakten, og bitterheten er minimal. Det er hĆøy syre, som i alle viner fra dette omrĆ„det. Det er salt. Den er laget for sommerdager pĆ„ terrassen med Ćøsters og annen sjĆømat man kan plukke i vannkanten.
La Val AlbariƱo 2023Ā er mer av en nykommer fra Condado do Tea. I likhet med mange andre moderne produsenter ā sƦrlig de som ligger i betryggende avstand til havet ā har de tonet ned bruken av pergola og funnet andre mĆ„ter Ć„ unngĆ„ fuktskader pĆ„. Klimaet gjĆør at frukten er gul og oransje, samtidig som syren er litt lavere. OgsĆ„ her er det salt. Og det er mer bitterhet enn i Zarates vin. La Val lar 40% av druemosten ha fire timers kontakt med drueskallet under gjƦringen. Som sĆ„ ofte ellers i livet er bitterheten kalkulert og selvvalgt.
Bitterheten gir motstand. Den gir en liten reduksjon i terrassefaktoren. Men den gjĆør ogsĆ„ vinen vennligere innstilt til litt flĆøte i sausen eller litt stekeskorpe fra grillen. Dagens to viner har forskjellig klima og ulik avstand til havet, men likevel er det vinmakerens beslutning om skallkontakt som utgjĆør den viktigste forskjellen.
Dagens to viner skraperĀ bare i (den ganske tykke) overflaten i Rias Baixas. Under overflaten er det vinmakernes beslutninger og utprĆøvinger som dominerer. En Ćøkende andel viner lagres nĆ„ en periode pĆ„ gjƦrrestene, noe som gir Ćøkt fylde og litt rundere syre. Noen lar vinene ligge litt pĆ„ eikefat. BĆ„de musserende vin og oransjevin utgjĆør en voksende - dog liten - andel av produksjonen.
Rias Baixas er ung vinregion med bokstavelig talt dype rĆøtter. Men mellom det svevende og det jordnƦre er det god plass til nye pionĆ©rer. Livet under overflaten kan vƦre vel sĆ„ spennende. Det fĆ„r bli tema for en senere artikkel.
Neste gang: Chenin Blanc smaker noe.