Vin som smaker noe

Riesling fra Rheingau smaker noe. Gul frukt og gummibåt. Lime og honningmelon. Mineraler og syre. Ja, og litt sukker, da.

Etna Rosso smaker noe. Rød frukt og fast aske. Kirsebær og lilla blomst. Et finkornet tanningrep om munnhulen. I vulkanen Etna ble Zevs’ lyn og torden skapt, og siden har ingenting stått i ro på dette fjellet.

Malbec fra Argentina smaker noe. Bjørnebær og blomster. Blå, moden frukt. Malbec ble fraktet over havet og sendt på høydetrening. Nå har den funnet et nytt hjem med sol og fjell som nærmeste nabo.

Champagne fra Côte des Bar smaker noe. Frukt og varme. Sol og skråninger. Bobler og bråk. Côte des Bar er inntrengeren som ble kul, utskuddet som ble in. Det er en opprørsk region, og selv etter hundre års kamp er temperaturen høy.

Chenin Blanc fra Loire smaker noe. Hvit frukt og honning. Mineraler og melon. Den mystiske frukten kvede. Chenin Blanc er en drue med mange ansikter, og i Loire-dalen har smilefjesene fått nærmest fritt spillerom.

Albariño smaker noe. Sitrus og syre. Gul blomst og tropisk frukt. Drueskall som kan stå i en storm. Og så er det salt, da. Eller er det egentlig det?

Rioja smaker noe. Krydder, vanilje og mørke bær. En liten eim av bourbon, sier noen (og mener det godt). Men først og fremst smaker det eik. Det var eiken som reddet Rioja, og fortsatt kan man kjenne smaken av takknemlighet i hver eneste fatlagrede vindråpe.

Chianti Classico smaker noe. Et kirsebær du biter helt inn til steinen. Nytrukket sort te. Litt støv fra en toscansk landevei. Et tomrom som skriker etter å bli mettet.